Ventetiden er over

Da er tida endelig inne for operasjon. Det har vært noen lang måneder med venting og frustrasjon. Når operasjonen er ferdig i morgen så kan jeg endelig se fremover og innstille meg på å komme sterkt tilbake på banen. Det er noe jeg har sett frem til utrolig lenge nå.

Begynnelsen av September 2018 skjedde skaden. Det har gått 5 mnd der jeg ikke har fått kunne gjort det jeg elsker mest. Det å spille fotball. Det har vært noen tunge måneder med mye alternativ trening for å opprettholde formen, men nå ser jeg endelig utgangen. Tenke fremover, sette meg korte og langsiktige mål, bane vei for å komme meg sterkt tilbake. Endelig starter jobben og det skal jeg klare. Uansett.

Da skaden oppsto, ble jeg sendt på MR bilde for å få et svar. Det viste seg å være en strekk i hofteleddbøyeren og en periode ute av fotballspill på 6 uker. Det tenkte jeg ikke var så gale og var klar for å komme raskt tilbake for og rekke sesongslutt. 5 uker gikk og jeg skulle nærme meg fotballtrening, så kjente jeg at tiden ikke klar for det. Jeg følte det satt smerte dypt, dypt inni hofteskåla og at det var noe som ikke var helt som det skulle være.

Jeg ble sjekket opp av ortopeder og bestemte oss for å ta en kontrastvæske MR, der dem får en mye tydeligere fremkallelse av bildene. Her fikk jeg den tunge beskjeden da klubblegen ringte og sa jeg har røket en sene i hoften som binder lårbenet og hofteskåla sammen, samt jeg hadde forslått lårbenet og fått en strukturfeil her. Eneste utvei for å komme tilbake er en nokså krevende operasjon.
Da denne beskjeden kom så skal jeg innrømme det falt litt sammen for meg. Jeg hadde trent beinhardt i 5 uker, med to treninger hver dag for å komme tilbake til serieslutt å rekke siste kampene, men det var sjanseløst. Heller blir jeg tatt i fra med det jeg er i mitt ess i opp mot ett år. Det tok noen dager før det gikk opp for meg. Var litt deppa, litt inneslutta og orket ikke å snakke så mye med folk som jeg ellers gjorde. Det gikk en liten uke og humøret begynte å komme seg. Revansjelysten var på plass og hodet begynte å stille seg inn på å slå hardt tilbake.
Jeg begynte å tenke som så, det er folk som har det mye verre enn meg.
Jeg kommer ingen vei av å synes synd på meg selv og bare tenke på de negative tingene ved situasjonen. Jeg tillot meg i å være litt deppa og nedfor i blant med meg selv, men samtidig måtte jeg være den «normale» Bjørn Inge når jeg var ute blant folk. Spre energi og godt humør, så merket jeg at det kom vel så mye energi tilbake. Uansett hvor langt nede du er, tenk igjennom situasjonen du er i og prøv å gjøre det beste ut av det. Mer kan ikke forventes av både deg selv og andre rundt deg. Familien, lagkamerater og andre personer rundt meg, vet det er en tøff tid, så forventningene av meg er heller ikke at jeg skal være glad og full av energi 24/7.
Tenk positivt, være i miljøer som gir deg energi og omgås personer du trives med så går tiden mye fortere og humøret er bedre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s